Skredutredning og naturfarerapport

Vi dokumenterer skredfare og annen naturfare for byggesak, arealplaner og eiendom i hele Norge — fra første aktsomhetssjekk til ferdig rapport til kommunen.

Hvilken vurdering trenger du?

Snøskred løsner i bratte flanker over bebyggelsen

Løsneområder ligger typisk i terreng med helning omkring 30–50°. Snømengde, vindtransport og lagdeling i snødekket avgjør hvor store skred som kan gå, og utløpsområdet nedenfor beregnes ut fra terrengprofil og skredvolum.

Sørpeskred oppstår når snøen mettes med vann

Ved kraftig regn på snødekke eller rask snøsmelting kan vannmettet snø løsne i slake bekkeløp og forsenkninger. Sørpeskred kan starte i terreng som er for slakt for tørre snøskred, og følger dreneringslinjene langt ned i dalbunnen.

Jord- og flomskred følger bekkeløp og forsenkninger

Ved intens nedbør eller snøsmelting kan løsmasser mobiliseres i bratte bekkeløp og transporteres langt nedover. Vi vurderer nedbørfelt, løsmassedekke og løpets utforming, og kartlegger hvor massene bygger opp vifter nederst i skråningen.

Steinsprang starter i bratte bergpartier og spretter langt

I nær vertikale bergskjæringer styres faren av sprekkemønster, forvitring og blokkstørrelse. Utløpet vurderes ut fra fallhøyde, terrengruhet og eksisterende talusmasser, som viser hvor blokker har stanset tidligere.

Fjellskred er store, ustabile fjellpartier i bevegelse

Store fjellpartier kan bevege seg langsomt over lang tid før de eventuelt går ut som ett skred. Bakskrenter, sprekker og målt bevegelse er de viktigste tegnene, og konsekvensene omfatter både utløpet i dalen og mulige flodbølger dersom massene treffer vann.

Flom og erosjon endrer terrenget langs vassdraget

Flomvannstand, isgang og erosjon langs elve- og bekkeløp påvirker både byggegrunn og sikringsbehov. Vi vurderer flomsoner, erosjonsutsatte partier og avstand til vassdrag som del av en samlet naturfarevurdering.

Fra høydedata til markerte løsne- og utløpsområder

Terrenget analyseres med høydedata og helningskart. Bratte partier der skred kan løsne skilles fra områdene nedenfor der massene kan nå fram, og resultatet dokumenteres som faresoner med tilhørende sikkerhetsklasse i rapporten.

Modellen illustrerer arbeidsmetoden, og er ikke et faresonekart for et konkret område.

Fagkunnskap for byggesak og arealplanlegging

Forklaringer, krav og kartressurser om skredfare, aktsomhetsområder, terrengdata og naturfare i byggesak — basert på offentlige kilder fra blant annet NVE, DiBK, Lovdata og Geonorge.

Fra henvendelse til ferdig rapport

Offentlige varsler erstatter ikke en stedsspesifikk faglig vurdering.